Når Livet tar en Uventet Retning - Ronalds Motiverende Historie
Det er når veien i livet tar uventede vendinger og stien blir kronglete, at vi blir tvunget til å stille spørsmålet: Hvordan møter vi motgang? Hvordan navigerer vi når ting ikke går som planlagt?
Ronald Helland Martinsen, en 23 år gammel mann, har lært dette på en måte som stikker langt dypere enn det første øyekastet avslører. I mer enn ett år har han vært en stabil frivillig på Kafé Pust, og hans engasjement har skapt et pusterom for mange, inkludert seg selv. Under det smittende smilet og den positive innstillingen skjuler det seg en historie som viser at veien til å hjelpe andre har vært preget av egne utfordringer.
Mannen bak smilet
Ronald er ikke en av de som skryter høylytt av sine prestasjoner. Han er en hverdagshelt som, uten fanfare, har satt sitt preg på Kafé Pust. I september 2022, etter å ha mistet jobben på smelteverket på grunn av nedbemanning, valgte Ronald å bruke denne tiden til noe positivt og meningsfylt.
Jeg er en blid, arbeidsvillig og omtenksom person som alltid søker nye utfordringer og ønsker å lære masse," sier han ydmykt. Dette var grunnen til at jeg ønsket å bidra på Kafe Pust.
Reisen fra kjelleren til Kafeens Pusterom
Første gang jeg ble permittert, kjente jeg på en følelse av å bli dratt ned i en kjeller. Jeg følte meg fanget og ute av stand til å unnslippe. Åpenhjertig deler Ronald:
Depresjonen snek seg på. Å miste jobben er noe jeg ikke unner noen. Da den andre permitteringsperioden kom, nektet Ronald å la seg innhylle av de samme mørke skyene. Han tok til seg en viktig lærdom: "Jeg innså hvor essensielt det var å fylle dagene med mening. Med besluttsomhet erklærte han: "Jeg måtte ha en aktivitet, noe som ville gi meg en annen virkelighet enn bare å være hjemme. Jeg trengte et sted som kunne gi meg en følelse av formål. Jeg søkte et pusterom, og det fant jeg på Kafe Pust. Å være frivillig i denne kafeen har vært en redning. Det har "reddet" meg.
“Å dele med andre, da får man dobbelt igjen”
Gleden av å glede andre gir en følelse som ikke kan måles. Et gammelt sitat fra barndommen dukker opp i tankene: «Å dele med andre, da får man dobbelt igjen.» Denne ideen har blitt en realitet i mitt liv. Å spre glede til andre og oppleve den doble gleden selv. En hendelse illustrerer dette spesielt godt for meg. En dag i kafeen, mens jeg stekte vafler, tenkte jeg på en fast gjest. Han ville ha vaflene stekt på en helt spesiell måte og bestilte alltid det samme. Jeg satte frem Pepsi Maxen med isbiter og den godt stekte vaflene, tok et bilde av det og sendte ham en enkel beskjed: "Nå er det klart for deg, sjef!" Responsen kom raskt - smil og latter fylte meldingen, sammen med et bilde som viste at de var på ferie i Syden. Denne hendelsen minner meg om hvor viktig det er å se de rundt seg og hvor mye det lille jeg bidrar med kan bety.
Mer enn servering: Å skape et hjem på Kafé Pust
Ronalds engasjement går utover bare servering av mat og drikke. Han skaper et hjem på kafeen, et sted hvor folk føler seg velkomne, inkludert og savnet hvis de ikke dukker opp. Det å se folk smile av maten og drikken jeg lager, gir meg en fantastisk glede og motivasjon," forklarer han med et oppriktig smil. Hans evne til å se hver enkelt person og gi dem en følelse av tilhørighet, gjør at Kafé Pust er mer enn bare et spisested - det er et sted der mennesker virkelig føler seg sett og verdsatt.
Jeg vet hvordan det er å være alene og ikke bli hørt eller sett, jeg vet hvor godt det er når noen ser deg og føler med deg hvis du har det vanskelig.
Dette kommer fra erfaring.
Ronalds uventede reise
Ronalds historie er en påminnelse om at livet ofte fører oss på uventede stier. Men det er hvordan vi reagerer på disse utfordringene som definerer oss. Ronald har vist oss kraften i å holde fast ved en positiv holdning og søke meningsfulle aktiviteter i tider med usikkerhet og motgang. Mens han stod overfor usikkerheten ved permittering og jobbtap valgte Ronald å vende seg mot frivillig arbeid i stedet for å grave seg ned og synes synd på seg selv. I denne uventede svingen i livet fant han en mulighet til å gi tilbake til samfunnet samtidig som han fant et pusterom for seg selv. På kafeen fikk han også kontakter som hjalp han videre
Dette har vært min redning på alle vis», sier Ronald.
En hjertelig invitasjon fra Ronald: Bli med på laget
Ronalds budskap til de som vurderer å bli en del av kafé Pust-fellesskapet er klar og hjertevarm:
Å være frivillig i kafeen er noe som gir deg en følelse av å bli brukt til noe viktig. Samholdet og gleden du får, er uten sidestykke. Det er Guds plan for oss å hjelpe hverandre, og dette er en fantastisk måte å gjøre det på.
Han levendegjer på en rørende måte hvordan frivillig arbeid er en livsforandrende kraft, som ikke bare påvirker dem som mottar hjelp, men også en selv. Midt i det som var utfordrende valgte Ronald å gripe muligheten til å gjøre en forskjell, både for seg selv og for andre.
Foto og tekst: Linda Torkelsen